Det å tale med to tunger om klimaendringene

Vi er et nasjon med politikere, foreninger, individer som er opptatt av å ta vare på kloden vår og grønt skifte og det er vel fint.
Mediene snakker om ekstrem vær, stigende  vann, smeltende isberg, forvirrede dyr, massive utslipp av CO2, og mange andre dommedagsprofetier.

I henhold til noen eksperter har vi, menneskeligheten ,  3 generasjoner eller mindre før vår sivilisasjon går under.  Dette grunnet tørke, oversvømmelser, sterkt innskrenkete reservoarer av rent vann og dyrkbar mark. Dette vil minimum føre til store flyktningestrømmer og ettersom land blir mer og mer desperate etter ressurser blir det krig, og om noen av de store nasjonene blander seg inn ser vi trolig på en utryddelsen som følge av en atomkrig.

Det er ganske tunge profetier, så man skulle tro at de som styrer rundt om i verden burde ta det alvorlig, da de i det offentlige og i pressen gjerne snakker om deler av problemene nevnt ovenfor.    Her er det lett å snakke om USA, som synes å gjøre sitt beste for å øke utslippene så mye som mulig, men det er ikke derfor jeg sitter her å stresser med tastaturet mitt, jeg skuer litt nærmere, helt nære til Oslo.

Vi har vel det grønneste by regjeringen vi noen sinne har valgt inn i nasjonens hovedstad, og det er mange rare ting de foretar seg, men jeg velger å tro at deres handlinger er godt ment, og de har bare et perifert med økende ansvar for det jeg skriver under.
I Oslo så har vi nå i flere ti år, brukt enorme ressurser til å konstruere så mye som er mulig like inntil Oslofjorden.

Vi har  nå vår opera, to av våre viktigste museer men uvurderlige kunstskatter samt hundrevis av leiligheter og kommersielle bygninger et steinkast unna havet.

Om folket, politikerne og  entreprenørene leste i det minste litt av dommedagsprofetiene og faktisk trodde på det, ville vi ikke gjøre vårt beste for å gjøre konsekvensene av selv små endringer i vannstanden ville stå under vann.  Hvorfor tillates det, og oppfordres til mer og mer konstruksjon i et området som er mest utsatt for oversvømmelser?

Det eneste muligheten jeg ser er at våre politikere, uansett hva de preker, ikke egentlig tror på konsekvensene av de klimaendringene som er på vei.  Her bør handling og preking gå hånd i hånd.