29 Jun 2018
En av miljøsyndene ingen tør ta i
Brenn ned hyttene. Lær deg å lage Molotov cocktails eller napalm å brenn hyttene ned til grunnen.
Redd miljøet for dine barn. Stopp hytte fanatismen. Brenn de ned til bare asken er igjen.
Gjennom den norske sommeren reiser tusenvis av hytte fanatikere på hytta i helgen, de lager massive trafikk korker som varer i time etter time mens bilene står på tomgang Må vi finne oss i denne typen forsøpling av atmosfæren? Stanken av diesel og bensin er ikke sommerhygge for alle som tar ansvar og holder seg hjemme.
Regjeringen burde innføre skyhøye avgifter for egoistiske diesel svin som reiser på hytte igjen og igjen og igjen.
Men dette er hellig, og ingen politiker i Norge har baller eller eggstokker nok til å til å ta opp dette kritiske problemet. Så brenn dem ned og redd naturen.
1 Jun 2018
Festning rådhuset blir bil fri
Om det er en ting som irriterer meg så er det eliten.
Dessverre er det ikke bare en ting som irriterer meg men det hører hjemme i en annen post.
Vi har en byregjering (ja jeg liker det navnet best) som jobber for en grønnere fremtid for oss alle, eller det er det vi håper iallfall.
I sine siste eskapdaer virker det hele litt vel navlebeskuende, om ikke hele byen kan bli en bilfri så skal iallfall den delen av byen man kan se fra rådhus festningen bli et skinnende lys.
Jeg regner med at parkeringsplassene for politikerne i rådhuset kommer til å fortsette å være der, slik at politiker eliten slipper å lide for den bilfrie drømmen slik resten av Oslo må.
Jeg håper på mer helhetlig tenkning som kommer folk flest til gode, heller en propaganda løsninger for besøkende til rådhuset.
31 May 2018
Miljøvern som klasseskille
En gang for mange år siden ble jeg fortalt at i kommunistiske land så hadde partipampene egne
Filer på veine for at skulle slippe å stå i kø som resten av innbyggerne. Noe som jo virker meget
Urettferdig og krenkende. Dette stoppet ikke den tidligere konservative byregjeringen fra å kreve at Oslos sjefspolitkere er så viktige at de (selv) må kunne kjøre forbi allmuen i kollektivfeltene tydeligvis så ser Fabian ofte til totalitære regimer for inspirasjon. Det er vel også en erklæring på hvor dårlig styrt veiene rundt Oslo har vært, siden Fabian ikke lenger holder ut å måtte sitte i kø. Et klart klasseskille.
(Det er verdt å nevne at når den Amerikanske president skal fraktes rundt så sperrer de gjerne av hele motorveier
av “sikkerhetsgrunner”. Så mer pampete enn det er det vanskelig å forstille seg..)
Etter min mening er altfor mye av de tiltakene som taes i Norge den muligvis tiltenkte konsekvens av å gjøre livet stadig enklere og bedre for de rikeste i samfunnet. Som om de virkelig trenger enda flere fordeler. Det er de med minst ressurser i samfunnet som bes om å ta den største byrden. Sett fra denne siden er miljøvern nå et middel for klasseskille.
Bompenger er et fint eksempel. For de fleste er at å betale blodprisene på bompasseringer helt umulig , så man blir nødt til å finne alternative måter å komme seg på jobben. For direktørene og andre folk med pengebinge er denne minimale avlaten en gave fra oven. Da kan de kjøre sine millionglis i stil uten å måtte vente på alle de stinkende og irriterende småbilene. Det er nesten like bra som å være partipamp i et kommunistisk land.
Om de slenger ut noen fler små slanter å kjøper seg en luksus elbil kan de kjøre i kollektivfelte å ikke betale noe i bommen i det hele tatt (endelig kan de som er viktige her i verden brukte kollektiv feltet som Fabian drømte om)
Det har lenge vært sånn i Oslo at de som har penger nok til å kjøre taxi kan også nyte gleden av å passere alle andre i kollektivfeltet. Jeg skjønner ikke hvorfor folk som kan betale for taxi skal ha den fordelen.
Helst ville hvem som fikk kjøre rundt i Oslo være basert på behov og ikke på hvem som har mest penger.
Men bomringen er på ingen måte det eneste eksemplet av det økende klasseskillet påtvunget folk i navnet for miljøvern.
31 May 2018
Det å tale med to tunger om klimaendringene
Vi er et nasjon med politikere, foreninger, individer som er opptatt av å ta vare på kloden vår og grønt skifte og det er vel fint.
Mediene snakker om ekstrem vær, stigende vann, smeltende isberg, forvirrede dyr, massive utslipp av CO2, og mange andre dommedagsprofetier.
I henhold til noen eksperter har vi, menneskeligheten , 3 generasjoner eller mindre før vår sivilisasjon går under. Dette grunnet tørke, oversvømmelser, sterkt innskrenkete reservoarer av rent vann og dyrkbar mark. Dette vil minimum føre til store flyktningestrømmer og ettersom land blir mer og mer desperate etter ressurser blir det krig, og om noen av de store nasjonene blander seg inn ser vi trolig på en utryddelsen som følge av en atomkrig.
Det er ganske tunge profetier, så man skulle tro at de som styrer rundt om i verden burde ta det alvorlig, da de i det offentlige og i pressen gjerne snakker om deler av problemene nevnt ovenfor. Her er det lett å snakke om USA, som synes å gjøre sitt beste for å øke utslippene så mye som mulig, men det er ikke derfor jeg sitter her å stresser med tastaturet mitt, jeg skuer litt nærmere, helt nære til Oslo.
Vi har vel det grønneste by regjeringen vi noen sinne har valgt inn i nasjonens hovedstad, og det er mange rare ting de foretar seg, men jeg velger å tro at deres handlinger er godt ment, og de har bare et perifert med økende ansvar for det jeg skriver under.
I Oslo så har vi nå i flere ti år, brukt enorme ressurser til å konstruere så mye som er mulig like inntil Oslofjorden.
Vi har nå vår opera, to av våre viktigste museer men uvurderlige kunstskatter samt hundrevis av leiligheter og kommersielle bygninger et steinkast unna havet.
Om folket, politikerne og entreprenørene leste i det minste litt av dommedagsprofetiene og faktisk trodde på det, ville vi ikke gjøre vårt beste for å gjøre konsekvensene av selv små endringer i vannstanden ville stå under vann. Hvorfor tillates det, og oppfordres til mer og mer konstruksjon i et området som er mest utsatt for oversvømmelser?
Det eneste muligheten jeg ser er at våre politikere, uansett hva de preker, ikke egentlig tror på konsekvensene av de klimaendringene som er på vei. Her bør handling og preking gå hånd i hånd.
28 May 2018
Konsekvenser av sommerlufting av jura
Martine Halv vil gjerne lufte jura sine på offentlige badestrender og parker om sommeren. noe hun snakker om i bloggen sin: http://martinehalvs.blogg.no/1527423501_hallo_det_er_bare_pupper.html under «Hallo, det er bare pupper»,
Her tar hun frem et forferdelig overgrep hun hadde blitt utsatt for når en mamma spurte om hun kunne dekke til jura da hennes sønn synes det var ubehagelig.
Hun snakker om hvor undertrykket og uspiselig denne handlingen er da alle bare hard godt av å se på puppene hennes og om noen har ubehag av dette er det deres problem.
Dette bringer opp bilder av en gammel pervers mann som fritt ronker i vei mens han sikler og peser. Noe vi absolutt ikke trenger (mer) av i samfunnet, men i dette tilfellet dog så snakker vi om en mor og en ung gutt.
Det er mange år siden jeg var en ung tenåring men alle minnene er ikke glemt. Jeg tror de aller fleste normale gutter opplever at de kan få stå tiss i både tide og utide. Det kan gjøres selv vanlige turer på strendene litt ubehagelige.
Det er ingen ting galt, unormalt, eller perverst for at en ung heteroseksuell tenåring får stiv tiss når han ser nakne pupper og jeg håper at vi alle er enige om det. Dette er ikke en usunn objektivering og seksualisering av en kvinne, det er nære et biologisk faktum og en kroppslig refleks.
Dessverre er stiv tiss forbundet med skam og latterliggjøring i det offentlige. Stakkars gutter må gjøre det de kan for at ingen skal se at de har normale sunne reaksjoner. Ville Martine føle ubehag om ung gutter rundt henne hadde stiv tiss? Det er jo bare en tiss.
Jeg synes derfor at det kan være en god ide for en mor å be om at puppene dekkes til slik at gutten hennes slipper dette. Det er ren høflighet. Om ikke trenger vi en frigjøring av tissen også når den er stiv.
22 May 2018
Hvordan sykkelfanatikerne stjeler fra samfunnet
Det er mange byer og steder i verden hvor det å ta seg frem med en gammeldags sykkel er et reelt alternative for å traversere fra A til B. Gjerne steder som er ganske flate, har sommer hele året, og mange friske å spreke mennesker.
Santa Monica, USA er et flott sted å sykle. I slike steder danner det mye mening å bruke mye felleskroner til å bygge sykkelveier , sykkelparkering, bedre mulighet til å ta med sykkel på buss og kanskje å tilby subsidier til kjøp av sykkel. Folk kan smile og sykle hele året.
I Norge, har vi som kjent noe som heter vinter. Da er det kaldt, glatt og mørkt. Vi har noen forvirrede fanatikere som krabber ut med piggdekksykkelene sine også midtvinters med polarpolstring, 17 lag med ull, votter så tykke at man kan nesten ikke bevege tommelen, og burka inspirerte masker for å kunne puste. Disse tilhører en minoritet så liten at WWF burde deklarere de særdeles utrydningstruet . Det danner ikke mening for fellesskapet å subsidiere deres ferd på sykkel til legevakten og tilbake igjen.
Fellesskapets kronasjer, det vil si skatte kroner bør benyttes på en høvelig måte slik at flest mulig av befolkningen vil ha en slags glede av det. Det å benytte store deler av de til å bygge lappevise sykkelveier, som brått starter og brått slutter, på forskjellige deler av Oslo er ikke god utnytting av offentlige midler.
Hele året, i regn og i snø, i mørket og i lyset, kjører busser, trikker og tog om ikke helt etter rutetidene. Her sliter vi med gammel infrastruktur og så lite kapasitet at man får vite altfor mye om sine medpassasjerers hygiene og seksuelle preferanser når man gjør et tappert forsøk på å komme seg på jobben om morgenen. Dette er tjeneste nesten alle kan benytte, året rundt. Det er her vår investering bør skje.
En buss kan frakte en 60-70 person, eller under rushtiden 150.
Vi bør brukte det vi har av transport investeringer på kollektivfelt, nye busser / trikker / tog, nye ruter. Dette er noe vi alle kan ha fordel av hele året rundt. Jo mer vi investerer fornuftig, jo mer attraktivt blir det å reise kollektivt.
Så kan sykkelfanatikerne ha kakesalg og loppemarkeder for å finansiere sykkelveier som er tomme mye av året.
29 Jun 2018
Norges krig kaster skygger i Europe og Midt Østen.
I dag kan vi lese om døde babyer som skylles i land i Libya etter en katastrofal og desperat forsøk på å nå syd Europa. Rundt samme tiden som EU har kastet sammen en lite konkret plan på hvordan EU skal håndtere alle flyktningene.
Frp hopper inn i saken for å fortelle os alle hva som skjer når muslimske flyktinger kommer til å ødelegge landet vårt. Det er ikke overraskende.
Vestre strutter ut at vi har et moralt ansvar for resten av Europe å dele problemene.
Det de IKKE snakker om er at Libya var Hillary og Stoltenberg sin krig.
Jens må virkelig ha ønsket å imponere Hillary siden han besluttet at norske fly skulle bombe mer i Libya en noe annet land. 600 bomber klarte han å få spredd rundt i landet. Hillary struttet med stolthet over hva hun hadde fått gjort og utlatte seg i et sitat som mange husker “We came, we saw, he died“. Her hadde virkelig krigen og bombingen gått bra. Gadhafi var død, “Mission Accomplished” some Bush kjent sa.
På tide å reise hjem å nyte hva NATO hadde gjort.
Det er ikke vanskelig å forstå hvorfor Jens Stoltenberg fikk lov å være generalsekretær i NATO etter en slik innsats. En feit lønn, i en internasjonal stilling der han ikke trenger å betale skatt. En takk fra en takknemlig keiser.
Det er bare det at situasjonen i Libya gikk fra ille til veldig mye verre.
Landet som ar ledet av en brutal diktator falt fra hverandre og sank ned i anarki og borgerkrig. Dette er Norges, Hillary og Jens sin skapte tragedie.
“«Det å innføre demokrati fra 40 000 fots høyde er ikke enkelt» sa daværende utenriksminister Jonas Gahr Støre til Dagsrevyen, og det hadde han rett i.
Når nå tusenvis av desperate mennesker prøver å unnslippe det helvete vi gav dem er det et spesielt moralskt ansvar for Norge å ta i mot disse flyktningene og hjelpe dem. Vi bombet husene deres, vi slapp flest bomber, vi struttet i stolthet. Vi så på at nasjonen falt fra hverandre etter på å gjorde absolutt ingen ting.
Så bring disse flyktningene hit så Jens kan hilse på de om han er hjemme om noen gang. Var det verdt jobben i NATO Jens?
Erna har også en viktig jobb å gjøre, det er å ringe til keiser Trump og kreve at USA tar sin, store del, av denne flyktnings strømmen. De har ansvaret for så mye mer djevelskap i Midt Østen enn Libya. La de sende noen av sine flotte hangarskip hit, og la oss fylle dem med flyktinger som desperat prøver å rømme fra det menneskeskapte helvete som hjemlandene deres har blitt.